Helseøkonomiske studier

Oppdag den nyeste undersøkelsen med fokus på høyteknologiske ASK-brukere, deres nettverk og samfunnet fra de internasjonale studiene «Exploring the Benefits of Assistive Communication».

Utforsk fordelene med kommunikasjonshjelpemidler

Dynavox Group har gitt forskningsselskapet Augur i oppdrag å gjennomføre en uavhengig studie i Sverige om høyteknologisk ASK med oppstart i 2023. Deltakerne i studien var personer med tilstander som forårsaker kommunikasjonsvansker, med hovedfokus på ALS, autisme og cerebral parese. De inkluderte også deres nettverk av familie og omsorgspersoner. I perioden 2024-2025 gjennomførte de en lignende studie i Tyskland. Disse studiene, med tittelen «Exploring the Benefits of Assistive Communication», inkluderte også helseøkonomiske modeller. Studiene viser de kvalitative fordelene og den kvantitative effekten av høyteknologisk ASK på de ASK-språklige, deres nettverk og samfunnet. Flere studier er planlagt i nær fremtid.

En kvinne som holder et nettbrett står ved siden av en mann i rullestol, opptatt med å snakke i et rom.

Om studiene

Studiene i Sverige og Tyskland er basert på den samme spørreundersøkelsen, men har forskjellig design, datainput og kontekst. Begge studiene avdekker konsistente mønstre, der respondentene fremhever lignende fordeler og barrierer for bruk av høyteknologisk ASK i begge land.

Kombinert nøkkelinnsikt

Studiene i både Sverige og Tyskland viser at høyteknologiske ASK-verktøy i betydelig grad forbedrer de ASK-språkliges livskvalitet ved å muliggjøre mer effektiv kommunikasjon, selvutfoldelse, større selvstendighet, bedre helseresultater og sterkere personlige relasjoner. Disse forbedringene bidrar til økt arbeidskapasitet for både de ASK-språklige og omsorgspersoner, samtidig som de reduserer helsekostnadene. Resultatet er en betydelig avkastning på investeringen:

Sirkel med det svenske flaggdesignet med et gult kors på blå bakgrunn.

Sverige

  • 3x avkastning på investeringen

  • 75 % økt arbeidsevne for omsorgspersoner

  • 14 % redusert sykefravær for de ASK-språklige

  • 11 % redusert bruk av helsetjenester for de ASK-språklige

Studie i Sverige
Sirkulær illustrasjon av det tyske flagget med horisontale svarte, røde og gule striper.

Tyskland

  • 1,4 ganger avkastningen på investeringen

  • 79 % økt arbeidsevne for omsorgspersoner

  • 25 % redusert sykefravær for de ASK-språklige

  • 6 % redusert bruk av helsetjenester for de ASK-språklige

Studie i Tyskland

Tilnærming

Formålet med disse studiene er å bruke evidensbasert forskning for å øke forståelsen av fordelene og utfordringene knyttet til kommunikasjonshjelpemidler og for å forbedre tilgangen til ASK. Metodikken består av både kvalitativ og kvantitativ forskning.

Blå grafikk med tekst om kommunikasjonshjelpens livskvalitetspåvirkning

Påvirkning på livskvaliteten

Målte psykologiske, fysiske, sosiale og miljømessige faktorer.

Blå grafikk med tekst om assisterende kommunikasjons økonomiske konsekvenser

Økonomisk påvirkning

Målte samfunnskostnader og -gevinster etter innføringen av høyteknologiske ASK-verktøy.  

Studieemner og -områder

Nedenfor følger en oversikt over hoveddeltakerne i studiene, samt hvilke perspektiver og fokusområder som er evaluert i studiene:

Brukere av høyteknologisk ASK

Personer med funksjonsnedsettelser som bruker kommunikasjonshjelpemidler regelmessig, vurderer i hvilken grad høyteknologisk ASK har forbedret livene deres.

Brukernettverket

Personer som regelmessig samhandler med høyteknologiske ASK-språklige, for eksempel familie, omsorgspersoner, assistenter og klinikere, evaluerer effekten slike verktøy har på dem.

Samfunnet som helhet

Samfunnet i landene der studiene fant sted, og evaluerer hvordan kommunikasjonshjelpemidler kan føre til høyere livskvalitet og bedre kostnadseffektivitet.

Metodikk

Studiene brukte en flermetodisk tilnærming for å få en helhetlig forståelse. Utvalget av deltakere inkluderte brukere med cerebral parese, autisme, ALS og deres nettverk - noe som sikret innspill fra et bredt spekter av mennesker:  

  • Digitale intervjuer som utforsker subjektive behov, atferd og følelser knyttet til bruk av kommunikasjonshjelpemidler med:  

    • brukere av høyteknologiske ASK og/eller  

    • omsorgspersoner og fagpersoner

  • En nettbasert spørreundersøkelse med åpen tilgang til ASK-språklige, omsorgspersoner og assistenter som undersøker dagens brukersituasjon. Avhengig av målgruppen ble det stilt ulike sett med spørsmål:

    • ASK-språklige og assistenter ble stilt obligatoriske spørsmål om deres høyteknologiske ASK-hjelpemiddel, deres nåværende og anslåtte bruk av helsetjenester og arbeidsevne med og uten hjelpemiddelet, samt valgfrie spørsmål om bruk og opplevde fordeler.

    • Omsorgspersonene ble stilt de samme spørsmålene om brukeren, samt tilleggsspørsmål om nettverkets funksjonsevne med og uten brukerens høyteknologiske ASK-hjelpemiddel, i tillegg til valgfrie spørsmål om dets opplevde fordeler.

  • En kvantitativ analyse som måler kostnader og gevinster for samfunnet som følge av innføringen av høyteknologiske ASK-hjelpemidler, for de ASK-språklige samlet sett i tre diagnosegrupper: cerebral parese, autisme og ALS.